Turliv.net

Et helt vanlig norsk friluftsliv

2008

Vanntette pakkposer


page3_blog_entry7_summary_1
For ikke mange årene siden var det å pakke vanntett i sekken synonymt med å stappe alt i en stor søppelsekk. Om du var veldig redd for fukt brukte du kanskje to utenpå hverandre. Vanntette pakkposer var noe dyrt og tungt man til nød tok med når man skulle padle.

De siste 10 årene har vanntette pakkposer praktisk talt oversvømt sportsbutikkene. De finnes i alle tenkelige farger, fasonger, merker, kvaliteter og prisklasser.

Nå som pakkposer har blitt allemannseie viser det seg at vanntette pakkposer har en mengde forskjellige bruksområder.

Når man skal kjøpe pakkposer er det viktig å vurdere hvor vanntett den "vanntette pakkposen" er. De tykke, tunge posene fra Seal-line er så vanntette at de tåler å senkes helt ned under vann. Endel poser av tynnere materiale lekker gjennom rullelukkingen allerede ved kraftig regn.

I tillegg får man i dag mange pakkposer med forskjellige typer ventiler eller kompresjonsmuligheter. Dette kan være et tveegget sverd, noen av de mer avanserte posene er nå laget av E-vent, et membranmateriale som skal kunne slippe ut overskuddsluft fra pakkposen uten å slippe inn vann. De fleste som har eid et par gore-tex sko eller en gore-tex jakke er vel smertelig klar over at membraners vanntetthet er betydelig overdrevet, og at å putte soveposen i en slik på langtur med regn og vading sannsynligvis er ensbetydende med våte og kalde netter.

Ventiler er ofte veldig lurt, du får ut overskuddsluft og kan komprimere innholdet ganske mye selv uten kompresjonsreimer. Tenk allikevel på at ventilen må være av en type som ikke kan åpne seg av seg selv i sekken! Da vil jo ikke pakkposen være vanntett lengre.

Om du bruker ventilen til å blåse opp pakkposen gjør dette overtrykket at pakkposen blir enda tettere, og at den enkelt kan brukes som flytehjelp.

Selv om du investerer i dyre, solide og tette pakkposer bør du fra tid til annen gå over og se etter hull, slitasje i sømmer eller generell slitasje på stoffet. Selv de mest robuste posene blir slitt og det er utrolig hvor fort hull kommer om posene blir kastet rundt på steinur, i lyngen og brukt som sitte / liggeunderlag, for ikke å snakke om under pakking og oppbevaring i sekk.


Alternative bruksområder:
1. Vannbæring
page3_blog_entry7_1
En pakkpose som beskytter mot fukt utenfra er også vanntett innenfra (!). Dette gir uante muligheter om du absolutt vil våkne til soloppgangen fra en fjelltopp. Om du fyller en romslig pakkpose med vann og henger den opp i en teltbardun vil du ha nok vann til både middag, kaffekoking, oppvask og neste morgen.

2. Lagring av mat og hundemat
At mat kan lagres vanntett i pakkposer er vel ingen revolusjon, men prøv å fyll f.eks. frokostmusli eller ris rett på små pakkposer (1 til 3 liter). Det gir deg en gjenbrukbar, solid og lett pakkbar beholder. Hundemat (tørrfor) er erfaringsmessig veldig egnet til å ha i pakkposer (pass på at posen er virkelig vanntett). Da slipper du også søl og lukt i sekken!

3. Soveposeovertrekk
De fleste friluftsmennesker har sannsynligvis på et eller annen tidspunkt bannet over en presenning eller gapahuk som lekker mer en et dørslag, og trukket en søppelsekk over nederste del av soveposen. En stor vanntett pakkpose (for eks. Tatonkas største) rekker så langt opp på posen at jakken din vil dekke resten. Det blir akkurat like klamt som når man bruker en søppelsekk, men kanskje tørrere enn å ligge i regnet.

4. Søppelpose
page3_blog_entry7_2
På alle turer blir det søppel, og om sommeren blir søppelet fort ganske ekkelt. En generelt lavpunkt på mange turer er når stinkende vann fra plastposen full av søppel har rent ut over klær og sovepose, og man må leve med søppelfyllingslukta i teltet i dagevis etterpå. En vanntett pakkpose er glimrende til søppel! Den holder både lukt og veske inne i posen og kan enkelt vaskes når du kommer hjem. På turer hvor vi vet vi får mulighet til å kaste søppel underveis legger vi en biologisk nedbrytbar plastpose inne i pakkposen for enklere tømming og renhold.

5. Flytehjelp
Noen ganger kommer man til elver som rett og slett ikke kan vades... de må svømmes... Da kan det være godt å ha noe å flyte på. Selv om sekken i seg selv vil flyte en stund har den begrenset oppdrift, og den vil reduseres etter hvert som innholdet i sekken blir vått. Om du blåser opp er par vanntette pakkposer og spenner på sekken vil du kunne sørge for så mye oppdrift at du nesten kan padle tørrskodd over elver og små vann. Dette har vi prøvd i praksis og så lenge pakkposene er av god kvalitet kan du nesten bygge en liten (og tregpadlet) kano!

5. Klesvask
Har man behov for å vaske klærne på tur kan man ha noen klær med litt såpe og vann i pakkposen, og riste løs. En ganske god klesvaskløsning. Man kan også bruke posen til å skylle tøyet. Husk å kaste såpevannet på land, og ikke i vannet!


God Tur!

Ultralett friluftsliv

Det går en "ultralett bølge" over verdens friluftsindustri! For noen år siden var de fleste produsentene fortsatt fokuserte på tekniske løsninger, robusthet og komfort. Vekt var noe som kom i annen rekke. I dag har bortimot alle seriøse produsenter en eller annen form for "ultralett" produktlinje blant sine produkter, enten det er telt, sekker eller kokeapparat.

I tillegg til produsentene av utstyret er det mange som prøver å tjene en slant på dette nye fenomenet. Det gis ut bøker og skrives artikler om hvordan man skal pakke ultralett, og en fellesnevner for mange av disse bøkene og artiklene er at de anbefaler folk å spare vekt for eksempel ved å klippe over lange reimer på sekken, slik at man kan spare 20 gram. Eller å gå på tur med joggesko som veier mindre enn fjellstøvler. Dessuten er det en tendens at man kutter komforten, ved f.eks. å anbefale folk å bytte ut den tykke thermaresten med et tynt skumplastunderlag.


Vi, som de ekte utstyrsfantastene vi er, har sittet å sett i utstyrskatalogene, på alt dette nye lette utstyret, og satte oss for to år siden som mål å kunne pakke en sekk for en tur rett i underkant av en uke som ikke skulle veie mer enn 5 kilo. Dette er jo egentlig ikke så vanskelig, det er jo bare å fylle lommene med mat og putte en kniv i beltet, men målet vårt var at vi ikke skulle tape vesentlig komfort i forhold til det vi var vant til! Denne artikkelen er resultatet av de erfaringene vi har gjort oss i denne perioden.

Hva har du å tjene på å pakke lettere?
Hvorfor i alle dager skal du pakke lettere? Sannsynligvis er du fornøyd med sekkevekten som den er. Du er sterk, utholdene og har i løpet av mange år tilpasset det friluftslivet du driver etter det utstyret du bruker. Om du er helt fornøyd med tingenes tilstand har du kanskje ikke noe å tjene i det hele tatt! Men om du noen ganger synes dagsmarsjene blir for slitsomme, sekken blir for tung eller gjerne skulle hatt litt mer overskudd når du kom frem til fiskeplassen eller hytta kan du få stort utbytte av å pakke lettere. Hvor mye lettere er opp til deg, dine preferanser og din lommebok.

Generelt sett gir lettere sekk mindre slitasje på kroppen, det gir åpenbart mer overskudd (eventuelt lengre dagsmarsjer) og det kan faktisk for mange gi større naturopplevelse siden man kan bruke mer ressurser på å nyte naturen heller enn å stirre ned på stien under en alt for tung sekk.

For mange kan det nye lette utstyret faktisk revolusjonere friluftslivet. Mennesker som av forskjellige grunner, det kan være skader, alder eller liknende, kan nå få muligheten til å fortsette med det friluftslivet de drev før. På mange måter kan dette "forlenge" de aktive årene for mange friluftsmennesker. I dag ser man få 60 og 70 åringer på telttur, om noen år kan dette faktisk ha forandret seg!


Hvor lett kan det bli?
I mange blader har artiklene fokusert på hvordan man kan pakke en sekk på under 15 og under 10 kilo. Dette er for mange forholdsvis lett, men egentlig ikke revolusjonerende. Vi satte oss som mål å pakke en sekk på 5 kilo. Med telt, sovepose, kokeapparat, varme klær, mat og alt man trenger for en fjelltur. Det viste seg ikke å være lett. De fleste produsenter har lett utstyr, men for å komme så radikalt ned i vekt trengte vi det letteste. Dessuten er vi meget kresne på kvalitet og ønsker ikke ting som går i stykker etter noen gangers bruk. Under er lista med utstyr vi har kjøpt, pakket og prøvd på tur.

Isteden for å begynne med å klippe over reimene på det utstyret vi allerede hadde, satte vi opp en liste over alt utstyret vi tar med på tur, og hva det veier. Så erstattet vi de tyngste delene med ultralette. På den måten sparte vi raskt mange kilo, istedenfor noen få gram. Når alt det tunge utstyret var byttet ut fortsatte vi med å se etter lettere utgaver at resten, og til slutt klippet vi remmer o.l. for å spare de siste grammene. Over en periode på ca 1 år gikk vekten på en pakket sekk ned fra nesten 20 kilo til rett over 5. Fortsatt er ikke jakten over, og vi leter kontinuerlig etter utstyr som vil spare oss for vekt.


Pakkliste:

Camp-utstyr (1680g):
Telt: Hilleberg Rajd (2 personer 950g
Liggeunderlag: Thermarest Prolite 3 (kort) 370g
Sovepose: Kimmlite PA1 360g
Som alltid er dette den tyngste delen av utstyret. Telt, sovepose og liggeunderlag er noe man ikke kommer utenom. Vi benytter et enkelt-duk-telt for to personer. Teltet er overraskende romslig for to og gir lite kondens når det ikke regner. Liggeunderlaget er Thermarests letteste, det gir enormt god komfort og dekker fra skuldrene til rett under knærne på en 190cm lang person. Soveposen er ofte et vanskelig sted å finne skikkelig lette utgaver, Kimmlite PA1 består av et vindtett trekk i soveposeform som kun er foret fra livet og ned, det er meningen av du skal bruke den varme genseren din om natten.

Pakking (915g):
Sekk: Golite adventure racing pack 850g
Vanntett pakkpose: StS dry sack ultrasilicon 65g
Noe må det jo pakkes i. Golite adventure racing pack er en av de aller letteste 50 liter sekkene som finnes, den gir grei bærekomfort for opp til 10 kilo og har praktiske nettinglommer på utsiden. For at ting skal holde seg tørt trenger du et vanntett trekk. Et trekk like stort som sekken trenger ikke veie mye når det er laget av de aller letteste materialene.

Klær (544g):
Varm genser: Ajungilak fibergenser 393g
Varm bukse: Brynje netting bukse 151g
Noe komfort må man ofre, vi har valgt ikke å ta med f.eks ekstra sokker. En fibergenser er lett og varm (selv om den skulle bli våt), og en brynje "nettingbukse" luner godt både om man bruker den når man går eller i soveposen.


Toalettsaker (92,33g):
Toalettmappe: Ziplock-pose 2g
Tannbørste: Mini "fingertannbørste" 1,33g
Tannkrem: Micro tannkremtube 6g
Såpe: Packsoap (halv flaske) 30g
Håndkle: Packtowel ultralight 23g
Toalettpapir: Noen tørk toalettpapir pakket i ziplockpose 30g
Toalettsaker er helt klart "luksus", men siden konseptet var at vi ikke skulle trenge å ofre noe komfort må det være med. Toalettsaker har vist seg, takket være en svært innovativ reiseindustri, å være en av de letteste kategoriene å få lett. På under 100 gram har vi klart å få pakket alle nødvendige ting inkludert såpe og håndkle.

Kokeutstyr (383,6g):
Gassbrenner: MSR pocketrocket 86g
Gass: Liten gassboks 125g
Kjele: Relags titankjele m/lokk 108g
Skje: MSR titanskje 15g
Drikkeflaske: Nalgene "soft-flaske" 49,6g
Også på kokeapparatfronten produseres det mye fint på under 100 gram. Her gjelder det å finne en lett brenner, og både kjele, bestikk og annet bør være av titan. Det som foreløpig er vanskeligst er å finne en god drikkeflaske. Den bør være romslig, tåle kokende vann og kunne vaskes med en vanlig oppvaskbørste. Den mengden gass vi tar med forutsetter at man fyrer bål så ofte man har mulighet, og kun benytter gas i dårlig vær (125g gass koker ca 4 middager for en person).

Mat (1410g):
Middag: Adventurefood x 4 440g
Lunch: Potetmos m/melk og gressløk x5 450g
Frokost: 130g havregryn x 4 520g
Mat er det absolutt vanskeligste punktet å spare vekt på. Når du bærer lett trenger du ikke like mye næring som på andre turer, men en følelse av å ha for lite mat legger ofte en demper på både humør og ytelse. Med frysetørket middag og havregryn til frokost er det ikke mye å spare inn. Det hemmelige våpenet her er potetmos. Vanlig potetmos med melk kan lages med både varmt og kaldt van rett i posen. Det kan være verdt å tenke på siden varme måltider krever mer gass. En pose potetmos veier 90g og inneholder i underkant av 360 kcal.

Diverse (98g):
Kniv: Gerber ultralight L.S.T 34g
Hodelykt: Black Diamond EON 23g
Opptenning: Lite ildstål 28g
Tape Fiber-tape 10g
Sysett "hotell-sett" med knapp, tråd og nål 3g
En kniv og noe å tenne bål hører med. I tillegg er en lykt ofte god å ha. Man kan velge en lettere diodelykt til å henge f.eks. på nøkkelknippe, men vi valgte en hodelykt på 23 gram av praktiske (og prinsipielle) årsaker. For å gjøre enkle reparasjoner tar vi stort sett med litt fibertape (duct-tape) og et lite sysett av typen du får på hoteller. Dette veier nesten ingen ting, men kan lappe alt fra lekke thermarest underlag til rifter i teltet eller sekken.

Total vekt: 5122,33g

Som det vises av lista er dette en komplett pakkliste for en person, men alt utstyret her vil også fungere for to (teltet er for to og kjelen rommer akkurat nok vann til 2 middager). Når man fordeler telt og kokeutstyr på to kan man enten velge å gå med nesten 3 kilo i sekken, eller man kan unne seg f.eks. en god bok eller en sjokoladeplate.

Ultralett, slitasje og sikkerhet
Argumentet mange bruker for ikke å kjøpe lett utstyr er at det tåler mindre enn det tyngre. På mange måter er dette korrekt, men det er også en sannhet med modifikasjoner. Tynt silikonimpregnert nylon som benyttes i mange ultralette sekker og pakkposer tåler mye mindre enn den tykke corduranylonen mange sekker ble laget av på 80- og 90-tallet. Det betyr allikevel ikke at de lette materialene ikke tåler noen ting! F.eks. har silikonimpregnert nylon blitt brukt som teltstoff i lang tid, få har vel klart å slite hull på teltet sitt ved vanlig bruk?

Nøkkelen til å få ultralett utstyr som varer lenge er å se an kvaliteten og ta vare på utstyret. Kjøp kun fra anerkjente leverandører og sjekk i butikken om varen gir en god følelse. Når du bruker utstyret kan du nok ikke kaste det rundt mellom spisse kvister og steiner, ei heller kan du bruke sekken til å sitte på. Om du klarer å legge av deg noen av de gamle uvanene kommer det ultralette utstyret til å vare like lenge som det tunge, og du trenger ikke å være bekymret for at det skal bli raskt ødelagt. Men som alltid: ta med reparasjons-saker på tur!

Sist men ikke minst gjelder den evige sannheten: "ferd etter evne". Du pakker ikke en ultralett 5 kilos sekk når du skal krysse innlandsisen på Grønland, på samme måte som du ikke pakker for en ekspedisjon når du skal på hyttetur i helgen. Det ultralette utstyret er for vanlige fjellturer, og skal du ut på mer ekstreme aktiviteter enn det må du revurdere enten turen eller utstyret du skal ha med deg.

Bør jeg kaste alt mitt gamle tunge utstyr og kjøpe nytt og ultralett?
Det kommer an på hvor mye du synes du har behov for ultralett utstyr, hvor moro du synes turutstyr egentlig er og hvor mye penger du har. Pris er ikke proporsjonal med vekt, ofte heller tvert imot, noe som er hovedgrunnen til at ikke flere pakker lettere.

Noen mennesker synes at turutstyr er gøy, og ser det som en forlengelse av friluftshobbyen sin, andre er redd for utstyrshysteri. Uansett hvilke kategori man tilhører må man noen ganger bytte ut, eller kjøpe nytt, utstyr. Med mengden lett utstyr tilgjengelig i dag er det ingen grunn til ikke å vurdere dette. Ved å bytte ut del for del med lettere utstyr vil man over tid få en mer behagelig sekkevekt, og kanske også et mer givende friluftsliv.



God tur!

Lag dine egne ferdigretter


page6_blog_entry3_summary_1
Er du lei toro-poser uten kjøtt, eller overprisede og små porsjonspakker med frysetørret middag? Å lage sine egne ferdigretter er lettere enn man skulle tro. Man kan lett kreere måltider som kan konkurrere med ferdigmaten både på vekt og smak, og ikke minst på pris.

De fleste matretter kan brytes ned til enkelte bestanddeler: kjøtt for proteiner, ris eller poteter for karbohydrater, olje eller smør for fett og diverse ingredienser og krydder for smak. Om man tenker seg et måltid på denne måten blir det umiddelbart lettere å sette sammen sine egne.

Noen av ingrediensene kan kjøpes ferdige: hurtigris som kun skal tilsettes vann, potetmos med melk, melkepulver, krydder o.s.v. men andre kan være vanskeligere tilgjengelig, og i noen tilfeller kan det være enklest å tørke selv.

Tørking senker vekt og forlenger holdbarhet og det meste kan i utgangspunktet tørkes, det er bare snakk om hvor mye ressurser man ønsker å legge i det, og hvordan man gjør det. Om man skal tørke mye får man kjøpt tørkemaskiner til hjemmebruk, eller man kan bruke stekeovn, varmeskap og varmeovn om man kun skal tørke små mengder. Det enkleste, og billigste, er å bruke stekeovn. Der kan du tørke på lav varme (50-70 grader), med ovnsdøren på gløtt. Tørketiden varierer på hva det er du skal tørke, om du ikke liker å ha ovnen på om natten kan du ta ut stekebrettet med det du tørker og plassere det over en varmeovn.
 


Eksempel på tørking av sopp:


page6_blog_entry3_1

1. Rens soppen og kutt den i tynne skiver.
2. Fordel skivene på et stekebrett med bakepapir.
3. Sett stekebrettet i 70 graders ovn i et par timer.
4. Når soppen er tørrere men fortsatt bøyelig (knekker ikke) tar du den ut av stekeovnen og legger stekebrettet på en varmeovn over natten.
5. Morgenen etter bør soppen være helt tørr og knuse når du tar i den.
6. Pakk soppen i en papirpose og oppbevar i jevn temperatur beskyttet mot fukt.


Etter å ha tørket sopp på denne måten kan den tilsettes gryter og hurtigretter, den sveller fort og smaker godt. Den samme formen for tørking kan også brukes på kjøttdeig, paprika, løk, chili, og andre grønnsaker som ikke trenger å forvelles først. Kjøttdeig stekes først, gjerne med sopp og løk, for deretter å tørkes.
En del av ingrediensene i et måltid kan kjøpes ferdige. Hurtigris og potetmos er gode eksempler på ingredienser som gir mye næring, veier lite og ikke trenger særlig mye tilberedningstid. I tillegg kan tørrmelk, krydderblandinger og pulverblandinger som f.eks cheddar-dip pulver gi variasjon i kosten.

Når man pakker ingrediensene kan det være greit å ikke pakke alt i en stor plastpose, noe trenger lenger tid på å svelle så det lønner seg å ha kjøtt og tørket sopp eller grønnsaker i vannet før det koker, ris eller potetmos haes i når det koker og tørrmelk kan fint røres i etter at gryten er tatt av primusen eller bålet (så slipper du at det brenner seg eller koker over). Dessuten forenkler det matlagingen om hvert måltid er pakket for seg, komplett med tilmålte mengder krydder, ris og kjøtt.

Her er to eksempler på oppskrifter vi har prøvd selv med stort hell, mengden er til 2 / 3 personer avhengig av hvor krevende turen er

Soppgryte
• 6 dl hurtigris
• 1 pk tørket kjøttdeig stekt med løk
• 2 stk buljongterninger
• 3,5 dl tørket sopp
• 2,5 dl tørket purre
• 3 spiseskjeer smør
• 3 fedd hvitløk
• 2,5 dl tørrmelk
• 1 ⁄ 2 ss hakket chili (Blackboy hakket chili)
• Salt og pepper etter smak (en del anbefales)

Start med en liter vann i gryten, (spe med snø eller vann etter hvert som du synes det blir nødvendig) rør ut buljongterningene, tilsett så sopp, kjøtt, purre, smør, chili og de hakkede feddene med hvitløk. Kok opp. Når vannet koker, tilsett hurtigrisen og smøret. La koke til risen er ferdig. Rør inn melkepulveret etter at gryten er tatt av primusen eller bålet. Krydre. Om du ønsker en tykkere konsistens kan litt maizena brukes.

Chiligryte
• 6 dl hurtigris
• 1 pk tørket kjøttdeig stekt med løk
• 1 buljongterning
• 1 ⁄ 2 dl tørket Chili
• 1 dl tørket purre
• 3 hakkede fedd hvitløk
• 3 spiseskjeer smør
• 4 spiseskjeer paprikapulver
• 1 og 1 ⁄ 2 spiseskjeer black boy hakket chili
• 1 ⁄ 2 dl soltørket tomat
• 1,5 dl cashew nøtter (usaltede)
• 2 spiseskjeer chilipulver
• 2,5 dl tørrmelk

Start med en liter vann i gryten, (spe med snø eller vann etter hvert som du synes det blir nødvendig) rør ut buljongterningen, tilsett kjøtt, krydder, smør, hvitløk og de tørkede grønnsakene. Når vannet koker tilsetter du risen, og lar koke til risen er ferdig. Rør inn tørrmelken når gryten er tatt av primusen eller bålet. Smak til med salt og chilikrydder.

Om du kombinerer alle de ferdige ingrediensene du finner i butikkene, og tørker noe selv er det bare fantasien som kan sette en stopper for hva du kan lage!
 

 

Turliv.net tar ikke ansvar for hva du måtte finne på av idioti, få av diare eller matforgiftning på grunnlag av denne artikkelen, bruk din egen dømmekraft når det gjelder holdbarhet!