Sporløst friluftsliv

page2_blog_entry7_summary_1
Endelig fremme! Etter timevis, kanskje dagevis, med padling, bæring og slit er du midt i villmarka. Ingen hytter, ingen bilveier og ingen togskinner. Her er det bare du, elgen og myggen.
Dessverre er ikke du den eneste som oppsøker slike steder. På alle odder rundt vannet er det rester av gamle bålplasser, gjerne 2 eller 3 på hver odde. Søppel, engangsgriller, ølbokser og tomme flasker ligger spredt rundt i terrenget. I vannet flyter fiskeslo og rester av noens oppvask.

I løpet av de siste årene har forskjellige former for "friluftsliv" blitt mer og mer populært. I tillegg til de tradisjonelle frilufts-organisasjonene som DNT og Speiderforbundene har man fått private arrangører av utendørsaktiviteter og initiativ som "fjellenes år" og "friluftslivets år". Alle disse organisasjonene, firmaene og initiativene har som mål å få flere mennesker ut.

Med et allerede høyt, og økende press på naturen blir det desto viktigere å verne om naturens egenverdi, unngå slitasje og på samme tid begrense aktiviteter minst mulig.

Vi har i mange år hatt en innstilling om at det eneste som skal ligge igjen etter oss i naturen, om det ikke er mulig å unngå, er fotspor.

Denne artikkelen er en oppsummering av de erfaringene vi har gjort gjennom mange år med denne innstillingen.


Det finnes ingen unnskyldning for å etterlate søppel!

Det bør være et prinsipp for alle friluftsmennesker at man bærer ut igjen det man bærer inn i naturen. Alt man kan brenne på bålet vil selvfølgelig lette sekken betraktelig, men vær oppmerksom på at aluminium fra suppeposer og pålegg ikke brenner fullstendig, og at man må gjennomsøke bålet etter rester av halvbrent søppel.

Om man har opplevd å få sekken fylt med illeluktende ”søppelvann” fra en lekk søppelpose nøler man kanskje med å putte gjenknytte plastposer i sekken igjen. I flere år har vi brukt en tatonka vanntett pakkpose med rullelukking som søppelsekk. Den er 100% vanntett, veier lite, tømmes enkelt og vaskes med klor mellom hver tur.

Synes du det blir mye søppel å bære på i løpet av en tur kan du prøve å kutte ned på innpakning av matvarer og liknende. Om du kutter ned på hva du bærer inn blir det mindre søppel å bære hjem.


Gamle bålplasser har ingen følelsesmessig verdi for andre enn deg selv!

Å komme til sin faste bålplass ved favorittfiskevannet har selvfølgelig sin sjarm, men de fleste gangene vi fyrer bål er det på steder vi neppe kommer tilbake til. Dessuten er du sansynligvis ikke den eneste som fyrer bål i området, og få ting vitner så lite om urørt natur som bålplasser hver femtiende meter.

Tildekking av bålplassen bør være obligatorisk. Selv om man har lite tid tar det sjelden mer enn et par minutter å skjule en bålplass, forutsatt at man har planlagt godt.

Om vi har mulighet til det bør vi alltid la bålet brenne helt ut. Forkullede trebiter og halvbrente kubber brytes ekstremt sakte ned, og blir liggende i lang tid som et synlig minne om bålet ditt.

Bål bør som en hovedregel være så små som mulig. Om du ikke har behov for varme krever det få kvister å koke middag. I løpet av en 3 ukers skogstur, fyrte vi bål 2 til 3 ganger om dagen kun på småkvist funnet på bakken, og lyng eller never til opptenning. Siden vi fyrte små bål krevde det lite innsats å slukke med vann, og å skjule bålplassen.

Steiner har ingenting å gjøre rundt bålet. Kanskje ser det koselig ut med en ring steiner, men steiner bør kun brukes om man har behov for noe å sette kjeler på, eller til å legge under bålet som brannsikkert underlag. Steinene blokkerer for oksygen til ilden, og har i de fleste tilfeller ingen reell funksjon for sikker bålfyring (dessuten opptrer runde steinringer svært sjeldent i naturlig i naturen).

page2_blog_entry7_1

Bål bør aldri fyres på svaberg eller store steiner. Stein og fjell sprekker ofte på grunn av varmen og sot setter igjen sorte flekker som synes godt. Gode bålplasser ligger på sand eller jord, et stykke fra brennbart materiale. På den måten kan du grave vekk det øverste sand- eller jordlaget, fyre bålet, slukke og legge tilbake vegetasjon på toppen (husk for all del å slukke virkelig godt, med rikelige mengder vann).

Bål på stein:
page2_blog_entry7_2

På bildet brukes en stor stein (som er snudd) som brannsikkert underlag, mindre steiner brukes som kjelestøtter. Bålet er lite, men stort nok til å koke kaffe. Når kaffen er kokt kan bålet brenne ut (for ikke å legge igjen kullrester), man kan slukke effektivt med vann og deretter snu den store steinen tilbake slik den lå. På denne måten legger man ikke igjen noen synlige spor etter bålet.

Bål i sandhaug:
page2_blog_entry7_3

En enkel måte å fyre et bål som lett kan skjules, og som er ganske spredningssikkert, er å fyre det i en naturlig sandhaug (vanlig i tørr furuskog, brukes ofte av skogsfugl til sandbad).

I slike sandhauger er det lett å grave ut en dyp grop (ikke så dyp at bålet ikke får nok oksygen) der man kan fyre et lite bål relativt sikkert. Når man har brent ut bålet slukker man med vann og graver tilbake sand, evt. legger på mose og gress der det har vokst tidligere.

Bål i myr:
Bål kan også lett fyres i våt myr. Pass på at myren der du skal fyre er så våt at det pipler frem vann når du tråkker i den, og at du lett kan klemme ut rikelig med vann fra mose (hvis ikke kan torven ta fyr..) Skjær et sirkelformet stykke torv / hvitmose ut av myren (ca 40-60 cm i diameter, 10 cm dypt).

Ta denne til side for å skjule bålet senere. Legg grove kvister i bunnen av gropen for å hindre at bålet slukker som følge av fuktighet fra myren. Fyr bålet. Når det har brent ut slukker du som vanlig med rikelige mengder vann, og legger på mosen du skar løs.

Bål på jord:
Om du fyrer bål på jord eller mose, pass først på at det ikke er røtter eller lyng i nærheten av bålplassen. Røtter kan ta fyr under bakken å brenne lenge etter at du har forlatt stedet. Lyng antennes lett av gnister eller varme fra bålet og brenner eksplosivt. Skjær først bort vekstlaget der du skal fyre. Prøv å fjern et ”flak”, det vil gjøre det enklere å legge det tilbake senere.

”Jardine” metoden:
Ray Jardine, som har oppnådd stor suksess i USA med boken ”Beyond Backpacking” beskriver en, ofte svært effektiv, teknikk man kan bruke for å skjule bål der man ikke har hatt mulighet til å fjerne toppdekket eller grave et hull.

Denne teknikken er avhengig at man lar bålet brenne helt ut, slik at man får minst mulig rester at kull.

Når bålet er brent ut heller du på litt vann, sett så helen på den ene skoen din i bålet og vri foten fra side til side mens du legge mye tyngde på den. Dette ”skrur” bålet ned i bakken, og blander askerestene med jord og sand. Hell på mer vann etter hvert, og dryss litt jord eller sand på toppen for å skule helt. Denne teknikken virker best når man fyrer på relativt hard jord.

Effektiv fjerning av toalettpapir!

page2_blog_entry7_4

Toalettpapir er en ting mange ikke klarer seg uten, også i naturen. Mose og løv kan selvfølgelig benyttes istedenfor, men alt i alt er det ofte lettere og mer behagelig å destruere toalettpapiret etter bruk

Toalettpapir er i utgangspunktet laget for å lett brytes ned, slik at det ikke skal tette septiktanker og renseanlegg. Dessverre fungerer det ikke slik når toalettpapiret blir liggende oppå bakken å tørke (dette gjelder også i vått vær!). Når papiret tørker lar det seg ikke bryte ned av mikroorganismer.

De to enkleste måtene å kvitte seg med toalettpapir på er brenning eller nedgraving. Om det ikke er spesielt tørt, og skogbrannfaren er liten, er brenning å foretrekke. Sett fyr på toalettpapiret der det ligger. La toalettpapiret brenne helt ut, og hell på vann for å forsikre deg om at det har slukket. Pass på at det ikke er lyng eller tørre kvister i nærheten. Den lille asken som er igjen vil knapt syns, og forsvinner ved første regnskyll.

Om skogbrannfaren er stor, og det ikke er tilrådelig å brenne verken bål eller toalettpapir er nedgraving den enkleste løsningen, Du trenger ikke grave dypt, om toalettpapiret kommer under overflaten vil fukt og mikroorganismer fjerne det på kort tid. Bare riv eller skjær en ”lomme” i mose eller lyng, legg under toalettpapiret og lukk igjen.


Hold drikkevannet rent, også for neste vandrer!

Å finne drikkevann er sjelden et problem i Norge, nesten alt vann kan drikkes. Men man skal huske på at i visse områder er mengden turister allerede stor, og fortsatt økende. Om alle disse skal bade, vaske seg og ta oppvasken i det samme vannet kan det fort bli ufint.

Oppvaskvann bør alltid slåes ut på land. Oppvaskvannet inneholder i tillegg til såpe, endel matrester og fett som brytes sent ned i vann og bidrar til å gjøre det mindre delikat. Om man isteden heller oppvaskvannet ut på land, noen meter fra vann, vil matrester, fett og såpe filtreres ut og brytes hurtig ned.

Hårvask og kroppsvask bør utføres på samme måte. Det er ikke noe i veien med å ta et bad, men vi skal være klare over at vi bader i vårt eget, og andres drikkevann. Når vi har behov for å vaske oss er det enkelt å hente vann i kjeler og drikkeflasker, for så å helle dette over seg et stykke fra vannet. På samme måte som for oppvasken gir vi det skitne vannet en mulighet til å filtreres før det igjen renner ut i drikevannet.


Tenk på hvor du går, sett så få spor som mulig!


Uten at man skal være for ekstrem i sporløshet bør man allikevel tenke på hvor man velger å gå. Noen naturtyper leger senere enn andre, og noen har godt av å bli tråkket på.

Myr er nok en av de mest sårbare naturtypene vi har, på stier der det er mye trafikk blir myrpartier fort seende ut som et gjørmebad. Etter hvert som folk prøver å gå utenom utvides slitasjesonen gradvis. De fleste steder finnes alternative veier, selv om de kan være noe lenger, og neppe er merket.

Mange lavarter, inkludert kvitkrull, bruker fragmentering for å spre seg. Det vil si at fragmenter knekket fra kolonien spres med vinden og danner nye kolonier. I utgangspunktet vokser laven meget sakte (ca 1mm i året) og mange er redd for å tråkke på den, av redsel for å ødelegge mange års vekst. I tett trafikkerte strøk er dette en helt legitim bekymring, men utenfor allfarvei er det ingenting i veien med å velge å gå på kvitkrull, eller annen type lav.

Sporløs ferdsel krever ikke mye av oss som friluftsmennesker. Ved å være bevisste på vår ferdsel og oppførsel i naturen kan vi selv og andre fortsatt få muligheten til å glede oss over vakker urørt natur.


God tur!




Eksterne linker:
Norges Høyfjellsskole
Magasinet MILJØKRIM (utgis av Økokrim)
Tidsskriftet Utmark
Naturliv.no
Norsk forening mot støy

Anbefalt lesning:
Økologi, sammfunn og livsstil -Næss
Har fjellet ansikt - Kolstad (red)
Tid for besinnelse - Foros