Det gode livet på Finnskogen

page2_blog_entry3_summary_1
Lykken er å sitte ved et lite tjern, høre vinden rasle mykt i furukronene og kjenne varmen fra kaffebålet. Denne type lykke finnes det mye av på finnskogen, her er det rikelig med små tjern bredfulle av abbor, furukroner og ved til kaffebål.
Se bilder fra Finnskogen
Se Finnskogen på kart

Finnskogen er skog, rett og slett skog. Her er det ingen utsikt over tusenvis av kvadratkilometer, ingen spisse topper å klatre på, ingen elver å rafte i eller høyfjellsplatåer der man kan ”kaite” eller skiseile.

Finnskogen består derimot av langstrakte barskoger ispedd noen myrer, små og store tjern, åser med litt utsikt og et og annet forlatt finnetorp.

Finnskogleden er en 25 mil lang merket og tilrettelagt sti. Fra Morokulien i sør til Søre Osen ved Osensjøen i nord er den merket av Finnskogen Turistforening.
Stien er stort sett av god kvalitet, men merkingen varierer fra ubegripelig tett (blåmerke på annethvert tre), til helt fraværende. Av en eller annen grunn virker det som om merkingen forsvinner hver gang stien krysser en vei, noe den gjør relativt ofte.

Langs leden er det mulighet for overnatting både på DNT hytter, statskog-koier, på private hytter og i gapahuker satt opp av turistforeningen. Et tilbakevendende problem er at gapahukene og DNT hyttene stort sett er langs, eller i enden av vei. Dette ville ikke vært noe problem om veiene var avsperret slik som i Nordmarka, men erfaring viser at det ikke bare er endel biltrafikk på veiene, men også ulovlig kjøring med 4 hjuls terrengmotorsykler.
Hvor og hvordan man velger å overnatte er opp til enhver å vurdere, men om man ikke er så glad i å bli vekket i gapahuken sent på kvelden av fiskere med bil kan telt være en god løsning.

Om man har mulighet kan man med fordel gå finnskogleden i en etappe. Stien er lettgått, og med normalt marstempo vil man kunne klare hele leden på omkring 2 uker.

Ønsker man å gå leden i flere etapper er: Morokulien – Øyermoen, Øyermoen – Linna (Medskogen), Linna (Medskogen) – Søre Osen, tre fine turer som man kan gå hver for seg på 4 til 6 dager.

Underveis på leden kan mat kjøpes på Sundelins handel, den eneste gjenværende butikken langs leden. Det er også mulig å bestille mat gjennom Smettes Turisttun på Honkaniemi (62957766), som har hytter til leie (og en varm dusj).
 
page2_blog_entry3_1

De store barskogene i Norge er en del av den nordlige halvkules barskogbelte som strekker seg mer eller mindre uavbrutt fra Finnskogen, gjennom Sverige, Finnland, Russland og til Stillehavet. I lavlandet er skogen dominert av gran, i høyden og i myrete terreng vokser det mer og mer furu.

Drikkevann er sjelden et problem, Finnskogen er rikt på små tjern, bekker, elver og innsjøer. Stort sett kan alt vannet drikkes, med unntak av vann i store innsjøer omgitt av bebyggelse eller åkrer.Vannkvaliteten i bekker og skogstjern er vanligvis god, men når vannet varmes opp i løpet av juni / juli kan det være en ide å filtrere vann fra tjern gjennom et lommetørkle eller et stykke gasbind. Da det til tider er enorme mengder vanninsekter.

Om man ønsker vann av virkelig god kvalitet kan man benytte seg av alle kildene, finnskogen er full av ”kaldkilder” der vann fra underjordiske bekker strømmer frem. Vannet er klart, kaldt og velsmakende uansett hvor mange varmegrader det er ute.

Fiske etter abbor og ørret er stort sett mulig i alle vann, og fiskekort for den norske delen av finnskogleden kjøpes gjennom den lokale jeger og fiskeforeningen, eller på inatur (se linker).

Det kan være vanskelig å finne selgere av fiskekort i Sverige, men i løpet av 2005 er det ment å komme en svensk versjon av inatur (www.inatur.se). Inntil disse sidene er ferdige er naturvårdsverket sannsynligvis det beste stedet å kontakte om man ønsker å fiske langs finnskogleden i sverige.
 
page2_blog_entry3_2

Allerede i beretninger om Skandinavia fra 500-tallet er de store skogområdene som i dag ligger på grensen mellom Norge og Sverige omtalt som finnhede eller finnskog. Dette har ikke nødvendigvis noe sammenheng med Finnland, ordet finn er et gammelt ord for omstreifende jegere og fiskere.

Slik informasjon har fått historikere og vitenskapsmenn (deriblant Nansen i boken
Nord i tåkeheimen) til å leke med tanken om at Skandinavia først ble befolket østfra, heller enn sørfra. Og at skogene på det norske Østlandet har vært befolket av ”finner” lenge før finneinnvandringen på 1600 tallet
Den allment kjente finneinnvandringen skjedde ikke før perioden 1575 til 1660. Bakgrunnen for denne folkevandringen fra Finnland til Sverige er sammensatt av flere hendelser:
page2_blog_entry3_3

På samme tid som russiske stammer terroriserte de bofaste i finnland, og baltiske folkeslag ”koloniserte” landet sørfra, lovet hertug Karl av Värmland (senere Karl 6. av Sverige) alle finner som ønsket å slå seg ned i skogstraktene mellom Norge og Sverige 6 års skattefrihet og gratis såkorn.

Men den største grunnen til utvandringen er sannsynligvis mangel på plass til svedjebruk. Svedjebruket (der åkerlappene ble klargjort ved brenning av skog og stort sett kun ble brukt ett år av gangen) krevde mye plass, mer enn det som var tilgjengelig i Finnland.

De siste hundre årene er de gamle plassene på Finnskogen gradvis blitt fraflyttet. I dag er bosetninger konsentrert rundt større bygder langs hovedveiene mellom Sverige og Norge.
 
page2_blog_entry3_4

Dessverre er ikke finnskogen så øde som man kanskje skulle ønske. Fra tid til annen må man krysse en riksvei, man må gå gjennom et hyttefelt eller man kommer rett og slett til en butikk.

Dette er en del av finnskog-pakka, det er dette som er finnskogleden, og man har ikke så mye annet valg enn å akseptere at det er slik. Til gjengjeld får man en storslagen naturopplevelse fordelt ut over 24 mil, med en god dose kultur på kjøpet.

Finnskogen passer ikke for dem som er ute etter de store adrenalinkikkene. Dette er stedet for livsnyterne, de som ikke blir rastløse av å koke kaffe på bål til lunsj, og som kan sitte i timevis og nyte solnedgangen over de dype skogene.

God tur!




Eksterne linker:

Finnskogen Turistforening
Nor-Way bussekspress
NJFF
inatur.no
Smettes Turisttun, Honkaniemi