Lemmenjoki - De nord-finske skogene

page2_blog_entry9_summary_1
Hva gjør man når lengselen etter store skoger og knitrende bål blir for stor? Når man ønsker skogkledde åser uten skredfare, snødekte myrer, og islagte elver og vann? Man setter kursen mot skoglandet Finland, til Europas mest utstrakte, ubebodde og veiløse skogsområder.
Se bilder fra Lemmenjoki
Se Lemmenjoki på kart

Lemmenjoki nasjonalpark er Finlands største nasjonalpark. Den ligger i Nord-Finland, på grensen til Norge og den norske nasjonalparken Øvre Anarjokka i Finmark, og disse utgjør til sammen et 4240 kvadratkilometer stort område vernet natur på Nordkalotten, hvor man fritt kan krysse grensa.

Til sammenligning er nasjonalparken med sine 2850 kvadratkilometer litt større enn Dovre og Jotunheimen nasjonalpark til sammen. Det finske navnet på nasjonalparken er Lemmenjoen kansallispuisto, og på samisk Leammi álbmotvidaguovlu. Det kan være greit å vite når man leser kart og søker informasjon.

Området består hovedsaklig av skog, i form av furuskog og bjørkeskog. Granskogbeltets nordlige grense går sør i nasjonalparken, og markerer toleransegrensen til grana. Hit, men ikke lenger. Her har furua fått tid til å bli gammel og skjeggete av lav, med sprukken og furret bark, og med hull etter insekter og en hakkespett. Dette er gammelskogens rike.

page2_blog_entry9_1

Mens furua vokser på tørrere grunn vokser bjørkene tett i de mer fuktige og myrete områdene. Og myr er det mye av i Lemmenjoki, i flere former og varianter. Her finner du det meste, fra små myrer til store myrkomplekser, og også områder med hengemyr og sump som er vanskelig å forsere sommerstid.

I sør finner du aapamyrer, som er blandingsmyrer av forskjellige typer myr, og palsamyrer er også vanlig, som har tuer med en iskjerne som aldri smelter. Heldigvis har finske friluftskart et eget karttegn for vanskelig eller umulig kryssbar myr.

I tillegg til myrbundet vann har området også mye rennende og åpent vann. Her finnes bekker, elver og sjøer i alle størrelser. I det bølgede skogs- og myrlandskapet finnes særegne elvedaler, særlig rundt store elver som Lemmenjoki.

Grunnet den arktiske beliggenheten vil du også finne avrundede fjell og fjellmassiv på tross av lav høyde, og fjellaktive vidder. Få steder vil du finne så mange naturtyper samlet i ett og samme område.

Naturlig nok har Lemmenjoki nasjonalpark mange sjeldne planter, sopp og lavarter, særlig grunnet de store områdene med gammelskog og ikke minst den skoglige kontinuiteten i området, med minimal hogst.

page2_blog_entry9_2

Det er også en forholdsvis permanent populasjon av brunbjørn og kongeørn, og har i forhold til det nordlige klimaet også mye elg. Både jerv og ulv ses gjentatte ganger i området.


Historisk sett ble det i Lemmenjoki jaktet på vill skogsrein fram til flokkene ble mindre og mer sporadiske på begynnelsen av 1800-tallet. Først da kom de første permanente bosetningene, og samene flyttet inn i området med deres reinflokker, og gjorde gjeting mer vanlig enn jakt.

I begynnelsen av 1900-tallet lokket gullfeberen gullgravere til Lemmenjoki, og et ”gold rush” etter annen verdenskrig, på slutten av 1940-tallet, førte til mer enn 100 krav i området på det meste. Leting etter gull foregår fortsatt, men i dag med mer moderne metoder. Den merkede løypa fra Ravadasjärvi via Jäkälä-äytsi til Kultahamina går gjennom gullgraveområder fra forskjellige tider.

I dag er de fleste i parken vandrere, og disse har hverken lov til å lete etter gull eller å befinne seg på områder gullgravere har gjort krav på.

De fleste er å finne langs de stilagte områdene rundt Lisma og merkede stiene og rundene som i hovedsak holder seg i nærheten av elva Lemmenjoki, hvor det også er mulighet for å transporteres med båt sommerstid. Ved stinettet er det 6 hytter som enten er åpne eller kan leies, og en rekke opparbeidede telt- og bålplasser.

Av menneskelige installasjoner vil man allerede på kartet legge merke til de lange strekningene med reingjerder. Reindriften er fremtredende, men inne i selve nasjonalparken er dette et av få spor å se etter mennesker, selv om utsynet fra toppene kan være vidt.

page2_blog_entry9_3

Vinterstid vil man også legge merke til snøscooterspor, som ser ut til å følge noen få, faste leder og med tilsynelatende utelukkende nyttetrafikk. Vi la raskt merke til at de finske scooterkjørerne i Lemmenjoki stort sett alltid kjører med henger, holder lav hastighet og holder seg til sine oppkjørte nytteløyper. Det er tydelig at det ikke er en allemannsrett å kjøre terrengkjøretøy i området, og vi hverken så eller hørte noe til den særpregede underholdningskjøringen man ofte opplever i Norge.

Lemmenjoki nasjonalpark har en soneinndeling med 3 typer soner. I basissonen er bål og telting kun tillatt på spesielt tilrettelagte bål- og teltplasser, og vandrende skal hovedsaklig holde seg til stinettet. Dette er de mer tilgjengelige områdene rundt Lemmenjoki og deler av elva, langs veien til Lisma, rundt Sallivaara og langs vei 955 hvor denne går langs nasjonalparkgrensen i øst.

Utenfor basissonen er villmarkssonen, som er fri for stier og leirplasser, og hvor man kan ferdes fritt, telte og fyre bål etter gjeldende nasjonalparkregler. Enkeltområder har et forhøyet vern, såkalte restriktive områder, hvor reglene er strenge og restriktive, og det ofte ikke er tillatt å befinne seg. Disse områdene skal beskytte og bevare naturlig særpreg, unngå erosjon i sårbare områder, og beskytte blant annet hekkende fugl.

page2_blog_entry9_4

De skogkledde elvedalene til elva Lemmenjoki utgjør hjertet av aktiviteten i nasjonalparken, med utgangspunkt i tettstedet Lemmenjoki. Her kan du få båttransport nedover elva sommerstid, og det er også her du finner de lengre merkede stiene.

Menneskene som bor her livnærer seg på reinsdyr og turisme. Og her er nok av turistaktiviteter, som gullgraving og korte padleturer, for den som kun ønsker å være turist. Stedet har til og med eget sommeråpent turistkontor, selv om turistaktivitetene i selve nasjonalparken er sterkt regulerte av Forststyrelsen.

Av utgangspunkt for vandringer i parken har man følgende steder: Lisma, Sallivaara, Lemmenjoki og Angeli. Vei 955 fra Levi i sør til Inari i nord går langs østsiden av parken, og er en delvis asfaltert og delvis gruslagt vei som er brøytet om vinteren.

I sør går det av en vei vestover mot Lisma (vinterbrøytet) ikke så langt fra Sallivaara, som ligger langs vei 955. Lenger nord langs 955 går veien mot Lemmenjoki/Njurgalahti av vestover, og denne er også vinterbrøytet. Angeli ligger nord for nasjonsalparken, langs grenseelven mot Norge, og veien dit går fra Karasjok i Norge eller Inari i Finland. Om denne er brøytet er usikkert.

Lemmenjoki har innslag av flere naturtyper, med langstrakte skogsområder, bølgende, skogkledde åser, myrdrag, elver, elvedaler, sjøer, fjell og vidde. Her kan du stå på ski i høydedrag med skare og eventyrlig utsikt av bølgende skogslandskap før du dropper ned noen høydemetre for kvelden, med dyp nysnø, ly og knitrende bål. Her kan du følge myrdrag og frosne elver, skremme opp flokker av rein eller rype og kanskje se en kongeørn sveve mot den knallblå, nordlige himmelen. Om det er skogens lunhet kombinert med forblåste topper og åpne flater av myr og vann du er ute etter har du her kommet hjem.

Vi anbefaler Lemmenjoki til alle som er ute etter variert skogsterreng, og som ikke er redd for isolasjon.

God Tur!





Vinterstid er den eneste måten å nå disse stedene på rett og slett å kjøre dit selv. Avstandene er for lange for taxi og det er nærmest umulig å finne kollektivtransport fra Norge til Finland, det finnes heller ikke noe lokaltrafikk som går i umiddelbar nærhet av nasjonalparken. Husk å fylle full tank på siste tettsted!

Om sommeren kan man fly til Ivalo i Finland, og derfra går det buss videre til tettstedet Lemmenjoki. Ellers anbefales det å ta kontakt med turistkontoret i Lemmenjoki for informasjon om kollektivtransport sommertid.



Eksterne linker:
Lemmenjoki nasjonalpark
Lantmäteriverkets kartplats
Forststyrelsen (Metsähallitus)
Kittilän kommune