Nyt himmelen på Finnmarksvidda

page2_blog_entry1_summary_1
På Finnmarksvidda får du noe du ikke får noen andre steder: masse himmel. Og her vil du legge merke til himmelens skiftninger, skyenes formasjonsendringer der de formes av vinden, langstrakte og elegante, kompakte og mørke, eller de feies bort og etterlater et blått himmelvelv av et tak.
Se bilder fra Finnmarksviddda
Se Finnmarksvidda på kart

Finnmarksvidda er et bølgeformet platå i innlandet av Finnmark som skråner ned mot kyststrøkene. Her finner du et duvende landskap av åser og vidde, myrer og vann. Værbitte fjellbjørk har i generasjoner kroket seg mot vinden. Stilleflytende bekker og elver bukter seg gjennom landskapet, upåvirket av allverdens hastverk.

Lave fjell tegnes mot horisonten med sine bøyde rygger og myke linjer. Sommerstid er dette myggens rike, om vinteren høres rypeskvalder bortetter viddene, og snøen er et broderi etter lenker av rypespor og vingeslag. Og det hele krones av himmelen.

Arealmessig er Finnmark Norges største fylke med sine 48 649 kvadratkilometer. Det har også laveste innbyggertall av fylker i landet. Dette taler sitt tydelige språk om at her finnes enorme områder som ikke er bebodd. Allikevel er bare 3059 m2 av disse enorme naturområdene vernet, i form av de fire nasjonalparkene Reisa, Øvre Anarjóhka (Anarjåkka), Stabbursdalen og Øvre Pasvik, som hver søker å verne sin type nordnorsk natur, fra vassdragsnatur til vidde, myr og furuskog. Øvre Anarjóhka grenser til nasjonalparken Lemmenjoki på finsk side, og de utgjør tilsammen et stort område vernet natur i nord på sine 4240 km2.

Her til lands har Finnmarksvidda lenge vært kilde til uenighet om motorisert ferdsel i naturen for sin snøskutertrafikk og barmarkskjøring. I utgangspunktet skal folk som ikke driver reindrift, og som derfor har spesiell tillatelse, holde seg til merkede løyper. Beklageligvis kan man si at motorisert ferdsel og utdelingen av løyver er tildels ute av kontroll i Finnmark. Denne problematikken i Finnmark, og i landet for øvrig, er et tema for seg selv, men faktum er at vi er nødt til å forholde oss til det når vi planlegger å legge turen til Finnmarksvidda, og da kanskje særlig snøskutere. Du kan nok ikke unngå disse i sin helhet, men det er områder som i større eller mindre grad er utsatt for denne type kjøring. Det sier seg selv at triangelet Alta-Kautokeino-Karasjok er særdeles utsatt, da det er i disse områdene det bor flest mennesker.

Ønsker du å gå fra hytte til hytte finnes DNT hytter og private fjellstuer. Det er nok ikke det stedet i landet du finner den største tettheten av hytter. DNT har kun 5 ubetjente hytter i Finnmark. De har hverken betjente eller selvbetjente hytter i fylket, men en god oversikt over egne og private hytter på turplanleggeren sin på nett. Rutenettet er sentrert til noen få områder. Det er Storslett-Kautokeino, triangelet Alta-Kautokeino-Karasjok og Nordkappområdet. De private hyttene ligger også i disse områdene, som en del av DNT-rutenettet. De er betjente, selvbetjente eller ubetjente. Det er nok her du finner flesteparten av de som er ute og går på Finnmarksvidda. Statskog har 5 hytter i Finnmark, og alle ligger i Pasvik. Disse er kun for utleie, i motsetning til i Troms, hvor de også har åpne hytter, koier og gammer som er til fri almenn benyttelse.

Om hyttenes utbredelse er begrenset er områder uten hytter og opplagte stier desto større. Her finner du enorme avstander med vadefugl, lirype og mygg. Laksen er kjent for å vandre så langt som opp til 300 kilometer fra utløpet av elva, så drømmer du om egenfanget fisk på turen sommerstid er det greit å vite at Statskog forvalter 95 % av Finnmarks areal. Med Nordnorgeskortet kan du fiske innlandsfisk på statsgrunn.

page2_blog_entry1_1

Vinterstid vil du fort finne at snø og føreforhold kan ha en direkte innvirkning på dine mulig ambisiøst planlagte distanser. Her har vinden store områder for avlegging av snø, og store henteområder å ta fra. Du kan fort befinne deg byksende i løssnø til livet og med ubåt-pulk. Å planlegge et alternativ over tregrensa, dvs. over 400 moh vil fort kunne bli belønnet med bærende skare og nysnø.

Vidda er et eneste stort hvitt lerret hvor vinden får utløp for sin kunstneriske, og lite tilfeldige, kreativitet. Her graves og flyttes snø, korn for korn, og etterlater mønstre og linjer, småtopper og fordypninger. Snøkunst. Rammet inn av skygger i blåtoner og glitrende snø. Brutt av karakteristiske lenker av rypespor og vitner om en unghares prøvende hopp.

At Finnmarksvidda er flat må være en myte, når du først befinner deg der vil du finne at det går opp og ned, fra haug til haug, og med åsrygger og daler og slake fjell. Terrenget utgjør en avgjørende utfordring når det kommer til orientering. Bare noen høydemetre kan skille om høyden er tegnet på kartet eller ikke, og det er til tider nesten umulig å si hva som er hva. På kartet ser det nesten flatt ut, men rundt deg går det opp og ned overalt, du står i et bølgende hav av vidde. GPS kan her bli mer enn bare et leketøy, et kjært verktøy for posisjonskontroll. Men om du klarer å begrense deg til kun dét vil du finne at du blir dyktigere for hver dag på å orientere deg, og å estimere posisjon og distanse.

page2_blog_entry1_2

Men vidda er ikke bare vakre eventyr og glitrende snø. Naturen er lunefull med sitt påfallende skiftende vær. Mens du går gjennom en dynamisk kunstutstilling av natur, oppslukt av inntrykkene du ennå ikke er immun mot, vil du spørre deg selv hvordan det plutselig kunne bli så mørkt. Det blåser opp, snøen pisker deg i ansiktet og du blir plutselig mer opptatt av å få snørt igjen anorakkhetta enn det som foregår rundt deg. Og nesten før du har fått dratt justeringene ordentlig til kan du risikere å oppdage at det igjen er blått, og du myser mot sola og lurer på om det er du som er i ferd med å bli gal.

Finnmark forbindes av mange med samer, og samer forbindes med reindrift. Og det er estimert å være rundt 160 000 tamrein i Finnmark i dag. Vinterbeitene finner du i innlandet hvor nedbøren vinterstid kommer som snø, mot regn og påfølgende is ved kysten, og hvor mye av denne blåser bort eller er løs nok til å grave i. Sommerbeitene ligger i kyststrøkene. Her er vegetasjonen annerledes grunnet andre bergarter og insektsplagen er mindre enn i de myrete innlandsområdene. Vår- og høstbeitene er naturlig nok i trekkruta imellom. Alt etter hvor du legger ruta og når vil det være stor mulighet for å komme over reinsdyr. Ifølge en lokal reindriftssame trenger man ikke å ta spesielle hensyn til disse når man går på ski eller til fots.

Om du skulle føle deg fristet er det greit å vite at du etter Schengen-avtalen fritt kan krysse grensa til Finland, og at grensekartene er utfylt med kart fra finsk side. Dette åpner for store naturområder på andre siden av grensa, og særlig den finske nasjonalparken Lemmenjoki gir mulighet for store områder vernet natur.

page2_blog_entry1_3

Finnmarksvidda er myrdrag fulle av yrende insektsliv. Snødekte åser med naken fjellbjørk. Lirypenes skvalder som holder deg våken den lyse vårnatta. Men mest av alt er Finnmarksvidda himmel. Himmel i alle farger og nyanser. Med sitt spill av lys og mørke. Himmel som gjør krav på å bli lagt merke til. Kan hende er fjell i tiden. Men her oppe i nord er det himmelen som tar over fjellenes majestetiske framtoning.

God tur !



 
Om du ikke kjører er det fullt mulig å ta kollektivtransport til og i Finnmark, om enn en litt mer omstendelig planleggingsprosess. Nor-way bussekspress har en bussavgang daglig fra Tromsø til Alta, med unntak av søndager. Finnmark fylkesrederi og ruteselskap driver rutebuss, båt og ferge. Hurtigruta kan ta deg til ytre kystbyer som Hammerfest eller Kirkenes. SAS Braathens og Widerøe flyr til flere destinasjoner i Finnmark. De beste utgangspunktene for en tur inne på Finnmarksvidda er nok byer som Alta og Lakselv. Fly til Alta går fra Oslo og Tromsø, og til Lakselv kommer du fra Tromsø eller Kirkenes, begge med flyforbindelse til Gardermoen. En måte å komme seg til selve startstedet på er jo fortsatt å bruke taxi, og Norges Taxiforbund har oversikt med telefonnumre til taxisentraler i Finnmark. Linker finner du i den grå boksen.

Med bil sørfra er E6 nordgående et naturlig valg. Den går hele veien opp gjennom Nord-Norge. Et tips om man skal til sørlige deler av Finnmarksvidda er å kjøre gjennom Finland. Da tar man av ved Nordkjosbotn (ca 1 times kjøring sør for Tromsø) og følger skiltingen mot Kilpisjärvi. Man sparer både ferge og betydelige kjøretimer på dette veivalget! Og lokale har tipset om at det ikke nødvendigvis er så lurt å sette bilen hvor som helst på øde plasser på vidda!

Eksterne linker:

Økodata, Finnmarksvidda
DN, nasjonalparker
Finske nasjonalparker
DNT
Statskog
Ruteopplysning, Troms og Finnmark
Nor-Way bussekspress
Taxi i Finnmark
Finnmark fyklesrederi og ruteselskap
Hurtigruten