Poroeno - I stryk og stille vann med kano

IMG_0595
Når brølet etter sjøflyet forsvinner tar stillheten over. På den steinete bredden av vannet står dere med oppakning og kano. Det er starten på en kanotur på 120 km villmarkselv med stryk og stille vann i det nordlige Finland.
Se bilder fra Poroeno
Se Poroeno på kart

Porojärvi er et fjellvann i Nord-Finland, som selv med sine beskjedne 584 meter over havet ligger i utpreget fjellterreng. Området er preget av fjellplatåer og brede daler omgitt av avrundede og steinete topper. I dette området finner du også fjellet Halti, Finlands høyeste fjell.

Vannet ligger i Enontekiö, det finske Lappland, i Finlands nordvestre arm. Området strekker seg som en tarm vestover mot treriksørøysa, med norskegrensa i nord og svenskegrensa i sør. Hele dette finske området utgjør kommunen Enontekiö, og har samlet under 2200 innbyggere fordelt over mer enn 8400 km2, som gjør Enontekiö til Finlands tredje største kommune arealmessig. Mer enn 75 % av arealet er satt av til villmarksområder, nasjonalpark eller verneområder, som betyr store sammenhengende områder hvor naturen skal få lov til bare å være natur. Enontekiö kommer fra en finsk oversettelse av det samiske ordet ´eatnu´ som betyr ´skaperen av store elver´, og her flyter elvene fritt og utemmet, og har nok preget bosetningsmønsteret i denne delen av Finland, som huset flere sesongbaserte store samiske handelssteder i gamle dager.

Turistattraksjonen Nordlysveien som går gjennom Norge, Sverige og Finland går inn i Finland fra Skibotndalen i Norge og gjennom hele Enontekiö i sør, langs grensa til Sverige. Her finner man tettsteder som Kilpisjärvi og Kaaresuvanto, som for mange i Nord-Norge er kjent som steder å handle, samt scooterkjøring. Siden veien følger grenseelva og grensevannene til Sverige i sør er det enorme områder mellom E8 i sør og norskegrensa i nord, med store områder vernet natur. Og midt i dette området ligger Porojärvi, fjellvannet, mer enn 3 dagsmarsjer fra nærmeste vei.

Porojärvi er utgangspunktet for elva Poroeno-Lätäseno, en 120 km lang elv som har et fall på 276 meter før den renner ut i grenseelva Muonionjoki ved tettstedet Markkina, langs E8. Fjellelva Poroeno går i stille vann og stryk fra vannet Porojärvi og gjennom utpreget fjellterreng. Når den lenger sør møter den like store elva Rommaeno som kommer inn fra vest skifter den navn til Lätäseno og går gjennom skog- og myrområder.

IMG_0745
Elva Poroeno-Lätäseno kan padles både med kano og kajakk, men er ikke en elv for nybegynneren. Turen er kjent som en av de mest krevende kanoruter i Finland og har stryk med internasjonal klassifisering fra klasse 1 til klasse 5, hvorav 5 er det vanskeligste, og for de fleste av oss ikke verdt å prøve seg på. Men mesteparten av elva byr på små og mellomstore stryk, med kortere eller lengre innslag av stilleflytende elv gjennom nydelig landskap, så det er god mulighet for å slappe av og se seg omkring mellom strykene.

For de som har litt erfaring i strykpadling med kano eller kajakk er dette en fantastisk fin padletur med gode muligheter for å bære båten forbi strykene som er over evne. Noen av bæringene føles både lange og kronglete mens andre er nærmest tilrettelagte, med god sti. Det er tydelig at elva brukes jevnlig, om ikke ofte, noe som syns spesielt i enkelte områder på stier og tydelige teltplasser, samt rester av søppel og kanskje en hjelm eller en halv padleåre. Men det er nok ikke flere her enn at sjansen for å ha mesteparten av elva for seg selv er ganske stor. Vi vet at det går minst en guidet fellestur nedover elva stort sett hvert år, og om man ikke er så uheldig å legge turen til akkurat den uka blir det i hvert fall ikke en folksom opplevelse.

Å padle Poroeno-Lätäseno er en padletur gjennom skiftende landskap. Ferden starter ved det utsatte og tidvis forblåste fjellvannet Porojärvi, hvor man i utgangspunktet kan settes av med sjøfly. Brygga for sjøflyet er borte, og piloten og vindforholdene avgjør om det er mulig å manøvrere seg til land. Den øverste delen av elva har mest moderate stryk og går i åpent fjellterreng. Man kan nesten føle på kroppen at dette er langt fra allfarvei. Terrenget endrer seg gradvis på ferden mot Markkina, fra åpent fjell til kratt og fjellbjørkeskog, og videre til skog og myrområder. Lenger ned mot utløpet er elva dyp og bred og preget av at hyttene kan nås med båt fra veien, og er mer sivilisert og ´temmet´. Villmarkspreget forsvinner, og man forbereder seg på å møte sivilisasjonen igjen.

IMG_0725
Padling av elva forutsetter at man kjenner til noen av strykpadlingens grunnprinsipper. Man trenger å vite litt om strømmen og hvordan denne virker på kanoen, og noen grunnleggende padletak for å opprettholde båtens posisjon i forhold til strømmen. Man trenger også å kunne manøvrere måten i strømmen slik at man kan unngå å treffe på stein, som av og til kan være vanskelige å se før du nesten er der. Til dette bruker man bakoverpadling med vinkling av kanoen relativt til strømmen for å ferge (forflytte) seg til den ene eller andre siden av steinen før man slipper seg ned forbi den.

Det beste er å grovplanlegge ruten gjennom stryket før man padler ut i det. Noen ganger er dette mulig fra kanoen rett over stryket, og det kan være at man må forflytte seg en eller flere ganger over elva for å få bedre oversikt. Når man føler en viss oversikt og har en plan kan man så posisjonere seg i elva før man slipper seg ned i strykket.

Om stryket er uoversiktlig eller så langt at man ikke har mulighet til å se enden på det kan det hende man bør synfare stryket før man padler. Da er det om å gjøre å velge den siden av elva som vil gi et best mulig overblikk før man går stryket langs bredden mens man vurderer om man ønsker å padle det, og ikke minst planlegger ruten gjennom.

Det er nyttig å utnytte bakevjene - tilbakestrømmen i elva rett bak store steiner, i viker, o.l., til hvile og oversikt. Om du ser en stille vik eller en bakevje kan du padle dit før du planlegger veien videre, eller eventuelt velger å gå i land. På den måten kan du unngå enkelte synfaringer, samt at du kan padle deler av stryket og på den måten redusere distansen på bæringen. Å bære kano og utstyr er tungt og tidkrevende og det kan derfor være godt å slippe et stykke om du ikke er nødt.


Store deler av elva består av en evig veksling mellom stille vann og små til mellomstore stryk, som ofte er ganske oversiktlige. Disse strykene kan være noe hvitt vann eller det kan være en litt lengre strekning med mer hvitt men med dybde nok til å kunne gli gjennom stryket uten særlig anstrengelse. Det gode med elva er nettopp at det består av en hel mengde enkeltstryk av forskjellig vanskelighetsgrad, fra 0 til 5, med sakteflytende eller tilsynelatende stille vann mellom.

Noen stryk er mer steinete, med store steiner som stikker opp av vannet eller synlige steiner rett under vannflaten. Disse strykene varierer fra noen få steiner i eller utenfor hovedstrømmen til at store deler av stryket har stein som må manøvreres mellom. Det er særlig denne type stryk hvor man gjennom en såpass lang padletur som dette er vil merke progresjon, og hvor man vil padle stryk mot slutten av turen man bar i begynnelsen. For de av oss som ikke har enormt mye erfaring er det et eller annet sted i denne kategorien stryk terskelen for bæring vil gå.

De mer tekniske strykene er det færre av, men en del vil man komme over. Dette er stryk som er steinete og oftest har andre faktorer i tillegg. Det kan være stryk gjennom svinger, eller hvor det er tydelig at man har visse områder av elva man absolutt ikke bør havne i. Det kan også være en trapp (et lite fall) midt i et steinete stryk, eller at stryket er såpass langt at man må kunne bruke bakevjer og planlegge stryket etappevis, med mulighet for å gå til land underveis. Her vil nok de mest erfarne padlerne trives best.

IMG_0731
En håndfull stryk er av typen ikke padlebar. Disse må man bære rundt uansett erfaringsnivå. Dette er trinnvise fosser med store vannmengder, eller rett og slett en foss. Gjerne med vann som sirkulerer inn under en stein underveis eller i bunnen som vil være livsfarlig å havne i, med stor fare for ikke å klare å komme seg ut av igjen. Det er særlig disse få strykene som gjør en rutebeskrivelse nyttig, da de ikke alltid er like enkle å identifisere ovenfra. Det er derfor en klar fordel å vite hvor de er, da konsekvensen av å havne i stryket i værste fall kan være fatal.

Alle stryk blir påvirket av vannstanden i elva. Mengden vann vil påvirke et gitt stryk ved å øke eller senke vanskelighetsgraden. Vannstanden i elva vil virke forskjellig etter type stryk og lokale forhold i stryket. Mye vann kan gi for sterk strøm eller virvler som krever mer teknisk padling mens det ved lite vann fort kan bli mer steinete, og noen steder langs elva, særlig steder som i utgangspunktet er grunne og småsteinete kan det være nødvendig å vasse eller dra kanoen over. Noen få steder langs ruten er elva bred og grunn, og ofte også småsteinete, og det vil derfor fort bli for grunt å padle selv ved bare litt reduserte vannmengder, eller ut på høsten.

Dette er ikke en padletur for den helt uerfarne strykpadleren, men man trenger heller ikke å være profesjonell padler for å komme seg trygt gjennom. Det er en absolutt fordel å ha med seg rutebeskrivelse slik at man er forberedt på det som kommer og kjenner til de stedene man absolutt må eller bør bære, og ikke minst de områdene man bør synfare i forhold til egne ferdigheter. En slik beskrivelse har selskapet Polar Flight, som også har en guided tur i elva fra tid til annen, og det finnes et enkelt håndtegnet kart med finske kommentarer i en av permene på turistkontoret i Kilpisjärvi. Begge deler kan fås ved å sende en e-post til turliv.net. Man lærer seg etter hvert hvilke uttrykk som brukes i forhold til vanskelighetsgrad og vil på den måten trenge færre synfaringer etter noen dager. Og ikke minst vil man på en så lang strykpadletur oppleve en økning i ferdighetsnivå som tilsier at man ofte padler stryk mot slutten av turen man ville bært i begynnelsen. Det kan for øvrig nevnes at å holde seg orientert på kartet på en elv med bukter, svinger og oppmerksomhetskrevende speiding og padling tidvis er en utfordring.

Som alle større elver er Poroeno-Lätäseno påvirket av årstid og nedbørsmengder, og vannstanden i elva kan variere. Det er derfor vanskelig å forutsi hvordan de forskjellige delene av elva er å padle ved et gitt tidspunkt da det til enhver tid vil avhenge av elvas tilstand, som igjen blir påvirket av en rekke faktorer. Ved lite vann vil man enkelte steder ha problemer med å padle fordi det rett og slett blir for grunt. Vi opplevde selv dette noen ganger og måtte enten bære eller dra kanoen mens vi vasset over. Mer vann vil også gi større passasjer fordi du kan flyte over en del moderat store steiner som man må rundt ved lavere vann. Høy vannstand kan også gjøre noen av strykene vanskeligere enn de er klassifisert og stille høyere krav til padleren i stryk som ellers ville føles komfortable. Og så er det jo den psykiske faktoren og følelsen av kontroll. Man må uansett ta rutebeskrivelser med en stor klype salt og selv foreta vurderinger underveis.

Poroeno-Lätäseno har gode forekomster av laks, ørret, røye og gråing, og er en populær fiskeelv, særlig for laksefiskere. I elvens deler vil det være stor mulighet for å møte på en og annen laksefisker eller leirplass. I Finland er det en nasjonal fiskeavgift på innlandsfiske og en lokal avgift basert på type fiske og fiskerens alder. Da elva er lakseførende er det et eget fiskekort om man ønsker å fiske i elva som i skrivende stund er på 35 euro pr. uke, og kan kjøpes på turistkontoret i Kilpisjärvi. Dette kortet gjelder ikke for den helt nederste delen av elva, i området rundt Markkina. Informasjon om fiske får du på Jord- og skogbruksministeriets hjemmeside (se link) eller på turistkontoret i Kilpisjärvi.

Gyrodactylus salaris er en parasitt som lever og formerer seg hovedsaklig på smålaks i ferskvann. Den spiser av laksens hud og finner, noe som medfører sår- og soppskader, og påfølgende problemer med væskebalansen. Et stort antall parasitter fører til at laksen dør, og det er funnet mer enn 10 000 parasitter på en laksunge. Parasitten fester seg også på voksen laks som på den måten vil kunne bidra til smittespredning i vassdraget. Også andre fiskearter kan bli angrepet. I nordiske vassdrag fører spredning av fiske til et vassdrag som oftest til at de fleste lakseunger dør innen kort tid, og stor fare for å utrydde hele laksestammen i vassdraget. Gyrodactilys salaris er en av de viktigste årsakene til laksedød i dag.

Poroeno-Lätäseno er et vassdrag med Gyrodactilus salaris, og man må derfor ta viktige forhåndsregler for å unngå spredning til andre vassdrag. Dette gjelder særlig desinfisering av fiskeutstyr og kano etter turen, samt å tørke alt utstyr godt med påfølgende karantenetid før man tar det med seg i andre vassdrag.

På denne turen vil man komme over det meste en elv har å by på, fra stille vann til frådende vannmasser. Strykene rangerer fra nesten steinfrie med god klaring til mengder av stein som stikker opp av vannet og må manøvreres forbi. Det er også en del stein rett under overflaten som er vanskelige å få øye på og lette å kjøre seg fast på. Da er det lett å komme på tvers i strømmen og velte om man ikke handler raskt. Det er derfor viktig å lese elva nøye og planlegge etappevis, da noen av strykene er lange. Man må kunne bruke bakevjer og viker til å få igjen pusten og få nytt overblikk til å planlegge et stykke videre.

Å padle Poroeno-Lätäseno er en fantastisk opplevelse hvor de aller fleste nok skal få føle litt på grensene sine, men hvor man selv bestemmer hvor grensene går. Vi kan love fantastisk natur i skiftende omgivelser, en reise fra fjell til lavland, om man bare husker å se opp og nyte den innimellom.

Vi tar på ingen måte ansvar for noen som måtte basere turen på denne artikkelen, da den er subjektiv og veiledende. Enhver padletur på elv må foregå etter egne ferdigheter og realistiske vurderinger, før og underveis. Forhør deg gjerne med de lokale om elvas tilstand, men husk at de færreste kan si noe ut over generelt grunnlag med mindre de selv har vært der i nær tid.

GOD PADLETUR !!

Om man ikke ønsker å drive strykpadling men ønsker en padleopplevelse på fjellet er det på fjellplatået rundt Porojärvi flere vann som kan padles med noe bæring mellom. Flere av disse er det mulig å ta sjøfly til, ta kontakt med Polar Flight i Kilpisjärvi for å høre hvor de kan lande (se link). Nærmeste vandringsled er stien fra Kilpisjärvi til Halti som passerer 7-8 km vest for Porojärvi, i overkant av 3 dagsmarsjer fra Kilpisjärvi. En padletur i området kan også kombineres med en tur til Halti, Finlands høyeste fjell.



TIPS:
- Ha med svamp til å få vann ut av båten. Det vil komme vann i båten i strykene.
- Pakk i pakkposer, det du har med deg vil bli vått!
- Alley kano er en super kano til elv. Den er fleksibel og lett å manøvrere, og du får den med deg på sjøflyet.
- Pakk Alley-kanoen i en stor vanntett pakkpose festet på en bæremeis. Da har du en glimrende pose å ha tingene dine i som kan festes på bæremeisen under bæring, men slipper å reise med både Alley og sekk. Noen ting under reisen til og fra må nok da delegeres til kanopartnerens sekk.

Annet:
- Man kan parkere nede ved brygga til Polar Flight, men skal være klar over at det kan komme mange biler der som fort kan parkere deg inne. Tenkt på dette når du plasserer bilen!
- Det går kun èn buss om dagen fra Markkina til Kilpisjärvi.
- Det er en campingplass i Markkina med en bitteliten kiosk. De kan også ringe etter taxi, som kommer fra Kaaresuvanto. Du kan ikke ta ut penger her. Taxi fra Markkina til Kilpisjärvi kommer på over NOK 1000,- (i finske), og det er ikke gitt at taxisjåføren snakker engelsk. Det er mulig å ta ut penger i butikken i Kilpisjärvi, om den er åpen.

Linker:
Informasjon om fiske: http://www.luontoon.fi/page.asp?Section=1814
Jord- og skogbruksministeriet: http://www.mmm.fi/sv/index/framsida.html
Fishing Finland: http://www.visitfinland.com/web/fishing/index.nsf
Buss: http://www.eskelisen-lapinlinjat.com/en/index.php
Buss: http://www.matkahuolto.info/index.jsp?lang=en
Kilpisjärvi visitor centre: http://www.luontoon.fi/page.asp?Section=5752
Outdoors.fi områdebeskrivelse: http://www.luontoon.fi/page.asp?Section=5608
Kilpisjarvi.org: http://www.kilpisjarvi.org/index_en.htm
Polar flight: http://www.harriniva.fi/?deptid=11546
Enontekiö (område): http://www.enontekio.fi/english/index.html
Forststyrelsen: http://www.metsa.fi/default.asp?Section=533
Direktoratet for natuforvaltnings temaside om Gyrodactylus salaris: http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=500013123

Praktisk informasjon
Lätäteno Majat i Markkina: 016-524602
Taxi Kaaresuvanto, Leila Lindgren (snakker bare finsk): 016-522087

FRA INFOKONTORET:
Few people paddel the river
Some fishermen (flyr nok inn...)
www.loaantoon.fi
Water: everything, some rapids.