Rondanestien - Ferden mot fjellet

page2_blog_entry6_summary_1
Tradisjonen for vandreleder gjennom skogen til fjellet er lang i Norge. I løpet av stien fra Oslo Plaza til Hjerkin får man oppleve mange nyanser av norsk natur. Her går det fra tett granskog og åpen furuskog i de lavereliggende områdene, til vidde og høyfjellsterreng i Lillehammerfjella og Rondane.
Se bilder fra Rondanestien
Se Rondanestien på kart

Rondanestien ble åpnet i 2003 som et prosjekt der man har sydd sammen løypenettene til de lokale turistforeningene for å kunne skilte med uavbrutt sti mellom Oslo og Hjerkinn.

På sin ferd mot Hjerkinn går stien gjennom Nord-marka, Romeriksåsene, Nannestad, Eidsvoll, over skogsområdene mellom Odalen og Elverum, Hedmarksvidda, Lillehammerfjella og sist men ikke minst; tvers gjennom rondanemassivet.

Den totale lengden på Rondanestien, fra ende til annen, er uvisst. De raske bruker omkring 14 dager, mens de bedagelige opp mot 25. Om man er ekstra bedagelig har man muligheten til å reise kollektivt forbi de mest bebygde partiene (selv om du da frasier deg muligheten til å få DNTs ”rondanestidiplom”).

Rondanestien del for del:Etappeinndelingen er hentet fra DNTs sider om Rondanestien

Del 1: Oslo Plaza – Bekkestua

page2_blog_entry6_1

Etappe 1 av Rondanestien begynner ved utløpet av Akerselva, eller rettere sagt der man har tilgang til Akerselva: Plassen utenfor Oslo Plaza og Oslo Spectrum. Herfra er det skiltet til Oset i Maridalen, og man følger de grønne lungene langs Akerselva opp til Maridalsvannet.


Nordmarka er som alltid en behagelig vandring i skogvokst åslandskap uten biltrafikk eller gårder. I motsetning til mange andre skogsområder på Østlandet er Nordmarka fraflyttet, de mange husmannsplassene brukes enten som hytter av privatpersoner, eller av organisasjoner. Uansett er det svært lite biltrafikk på skogsbilveiene.

Fra Nordmarka til Romeriksåsene må man dessverre ned til sivilisasjonen ved Hakadals Verk, og krysse en ganske trafikkert riksvei før man kan stige opp i Romeriksåsene.

I Romeriksåsene får man følelsen av å komme høyere enn Nordmarka, skogene blir mer dominert av furu, og myrene kommer tettere. Romeriksåsene er en fredelig lomme med fri natur trengt inne mellom det utvidede Oslo i sør, Gran i nord, Hakadal i vest og Nannestad / Eidsvoll i Øst.

Plasseringen av hovedflyplassen på Gardermoen er nok noe av det tristeste som har skjedd dette naturområdet (kanskje bortsett fra bygging av ny vei fra Gran til den nevnte flyplassen). Et område som tidligere var kjent for stillhet og ro, er nå blitt en del av innflygningstraseen til Gardermoen. Noe man merker fra tid til annen om man ikke er særlig vant til støy.

Del 2 og 3: Bekkestua – Normokorset / Nordmokorset – Stange


page2_blog_entry6_2

I Etappe to og 3 finner man det som kanskje kan kalles den ”krampaktige” delen av turen. Fra Bekkestua og til Kringlerdalen er det stort sett en fin skogstur, men fra Kringlerdalen og videre går stien nærmere og nærmere sivilisasjon.
 

Videre mot Normokorset krysser stien en rekke veier, den følger en periode en ”privat” natursti før den beveger seg gjennom det som tidligere var skytefelt for militærleirene i området. Om man er heldig kan man få oppleve skyttergraver og ildstillinger laget av tidligere tiders vernepliktige, sansynligvis i regnvær...

Fra Normokorset til Eidsvoll går stien stort sett på vei. Den krysser blant annet skinnegangen til toget mellom Oslo og Hamar før den når Eidsvoll. I Eidsvoll slåes den sammen med Pilgrimsleden og en industrihistorisk sti som den følger nordøstover, i retning Elverum.

For å være helt ærlig er denne delen av stien konseptets antiklimaks, etter at man kommer ned fra Romeriksåsene og til man kommer forbi Lyssjøen går stien store deler på vei og i bebygd område. Om man har som mål å gå hele veien fra Oslo til Hjerkin er denne delen av stien et onde man må gjennom (synd denne delen er så lang at man nesten trenger en overnatting underveis). For alle som er ute naturopplevelsen kan det være verd å vurdere og ta en drosje (se link høyere oppe på siden).

Del 4: Lyssjøen - Lyngbua


page2_blog_entry6_3

Etappeinndelingen Lys-sjøen – Lyngbua kommer av ansvars-områdene til de enkelte turistforeningene. I området mellom Lyssjøen og Lyngbua er det Hamar og Hedmark Turist-forening (HHT) som er ansvarlige for hytter og stier.
 

Det føles mye mer naturlig med en etappe fra Lyssjøen til Rokosjøen Camping, ved Oset nær Løten, og fra riksveien mellom Hamar og Elverum over Hedemarksvidda og Lillehammerfjella til Rondane.

Etappen fra Lyssjøen til Rokosjøen er typisk østlandsskog. Her er mørke granskoger, furukledde åser, små myrer og grumsete tjern. Det som skiller dette området fra Nordmarka og Romeriksåsene er mengden biltrafikk på de mange skogsbilveiene, og det faktum at det fortsatt er drift på endel av setrene og gårdene. Stien går her etapper på vei, og er tidvis dårlig merket (spesielt der den krysser, følger eller tar av fra skogsbilvei).

Fra man krysser riksveien mellom Hamar og Elverum føler man gradvis at man begynner å nærme seg fjellet. I løpet av et par dager på vei over Hedmarksvidda beveger man seg opp fra skogen, gjennom fjellbjørkeskogen og myrene rundt tregrensa, og opp på snaufjellet.


Del 5: Lyngbua – Jammerdalsbu


page2_blog_entry6_4

Etter at man har passert Lyngbua går resten av stien til Hjerkinn over tregrensa (med unntak av området rundt Hjerkinn stasjon). Lyngbua er også den siste ubetjente hytta på Rondanestien, herfra er det kun selvbetjente og betjente hytter.

Fra Lyngbua til Jammerdalsbu er det Lillehammer og Omland turistforening som driver hyttene og merker stiene. Hyttene virker relativt nye og velstelte

Fjellområdene sør for Rondanevegen er lite besøkt om sommeren (om man ikke regner med dagsturister som går fra parkeringsplassene langs veien og 4 til 5 kilometer innover fjellet. Om vinteren er det derimot en del skiløpere fra Lillehammer og Hafjell som går innover mot Rondane.

Del 6: Jammerdalsbu - Hjerkinn


page2_blog_entry6_5

Fra Jammerdalsbu er det DNT Oslo og Omegn som er ansvarlige. Her er det selvbetjenings-hytter i den sørlige delen av stien, og betjente inne i Rondane.
 


Mellom Gråhøgdbu og Eldåbu krysser man Rondanevegen, en turistvei som binder sammen dalførene på begge sider av Rondane. I området rundt denne veien finner man det sedvanlige nærværet av tyske bobilturister, norske campingturister og andre som liker å kjøre en tur på fjellet, for å gå 2 kilometer fra bilen og tilbake. Mengden turister avtar heldigvis hurtig etterhvert som man stiger opp mot Eldåbu.

Gjennom Rondane er stien godt merket, og frem til Dørålseter er den meget lettgått. Fra Dørålseter til Grimsdalshytta blir stien mer kupert, og høydeforskjellene større.

Området nord for Rondane nasjonalpark, mellom Dørålseter og Hjerkinn, er kjent både som ”Dovre sør” og som ”Rondane nord”. Geografisk sett er området en fortsettelse av Rondane nasjonalpark, men det ligger i Dovre kommune. Hva det offisielt heter er ukjent, og spiller vel heller ingen rolle.

Turen fra Grimsdalshytta frem til Hjerkinn består for det meste av nedoverbakker med lettgått sti. Fra Hageseter til Hjerkin stasjon kan stien være vanskelig å finne, da den snirkler seg gjennom bjørkekrattene mellom veier, rasteplasser og togskinner.

DNT anbefaler følgende kart for Rondanestien:


• Nordmarka sommer (Turkart)
• Eidsvoll (M711)
• Stange kommune (M711)
• Hedemarksvidda (Turkart)
• Åstdalen (Turkart)
• Øyer – Lillehammer (Turkart)
• Ringbu (Turkart)
• Rondane Nord og Sør (Turkart) / Rondane (Cappenen 1:100 000)

page2_blog_entry6_6

I tillegg er hele ruten (med unntak av etappen over Nannestad / Eidsvoll) inntegnet på Cappelens bilkart ”Sør-Norge Nord” (kartet dekker Sør-Norge fra Oslo til Røros m/bilveier, bebyggelse, merkede stier og forsøk på nyansering av høyde).

Om man ikke ønsker å bære mat for hele turen finnes det muligheter for handling underveis (i alle fall nesten). I Oslo bør det ikke være noe problem å få tak i mat slik at man kommer gjennom Nordmarka og Romeriksåsene, deretter kan man handle mat i Eidsvoll. Neste (og siste butikk) blir på Løten eller i Elverum (her kan man ta drosje frem og tilbake, se telefonnummer under linker). Den siste ubetjente hytta på Rondanestien er Lyngbua, etter den har man mulighet til å handle mat på selvbetjente og betjente hytter.

page2_blog_entry6_7

Drikkevann er stort sett ikke noe problem langs Rondanestien. De eneste områdene der man skal være skeptisk til å drikke vann fra bekker og elver, er i de bebygde områdene mellom Nannestad og Eidsvoll, samt i skogsområdene mellom Eidsvoll og Løten. I disse områdene er det fortsatt en del seterdrift og befolkede grender der man skal holde seg unna bekker som kan være utsatt for avrenning fra dyrket mark eller andre former for innmark.

På turer som varer lenger enn 10 dager kan det være greit å vurdere nøye hva man tar med seg. Man har ofte behov for å bære mat for lengre perioder, noe som gjør at man kun bør bære på det helt nødvendige; slik at man unngår for tung sekk.

I tillegg kan det være en ide å vurdere behovet for ekstraordinært førstehjelpsutstyr som: kortisonsalve, betennelsesdempende (Brexidol), smertestillende salve (Ibux gel) og eventuelle støttebandasjer mot overtråkk eller kneproblemer.



Da vi akkurat hadde begynt på Rondanestien (vi gikk fra Hjerkinn til Oslo) satt vi på en hytte i Rondane og overhørte en person, med rødvin i glasset og utpreget Oslo-vest dialekt, snakke om Rondanestien.

Han uttrykte at dette sannsynligvis bare var en ”promotion” gimmick fra DNTs side for å få oppmerksomhet, og at stien ikke kunne holde samme kvalitet som i Rondane nasjonalpark hele veien ned til Oslo.

Der og da ristet vi på hodet for oss selv og tenkte at det er naturopplevelser som skal stå i fokus, ikke bredden på stien, vinutvalget på hyttene og fargen på nikkersen.

I ettertid har vi tenkt en del på akkurat dette. Rondanestien er definitivt en god ide, en ferd fra de dype skogene, med stille tjern og elger på myrene om morgenen, til fjellene med stolte topper, mektige fosser og reinflokker som løper innover steinete bekkedaler.

Dessverre er det nok umulig å sette denne ideen vellykket ut i live. Utbyggingen av Østlandet er kommet så langt at man ikke kan unngå lange etapper med sivilisasjon (som mellom Nannestad og Eidsvoll), og samtidig er ikke fraflyttingen kommet langt nok til at skogsområdene i Hedmark er blitt like øde som i Nordmarka eller Romeriksåsene.

Vi kan anbefale Rondanestien til alle som vil prøve seg på en tur lengre enn 1 uke der det er mange muligheter til å hoppe av underveis, eller man ønsker å handle mat ofte så man slipper å bære for tungt.

Vi kan derimot ikke anbefale den til de som ønsker ”ferden mot fjellet” i øde eller vill natur, til det blir sivilisasjonen for påtrengende.

God tur!





Eksterne linker:


DNT - Rondanestien
Drosje - Eidsvoll 90 90 13 31
Drosje - Løten 62 59 03 24
Drosje - Elverum 62 41 18 88